[Origo 108]

[Se afsnittet "Frekt" om Darwins utallige omskrivninger af Origin]

[tilbage til Viden mod tro]

.

boka Evolution from Space

Haughton, professor i geologi

Darwin forundret

Origin of Species

verdensrekord i omskrivning

Ukritisk Samling

M. J. Monrad

NOTER

Se illustrationen Solen Darwin jager alle nattens skygger på flugt i Origo 108.

Av Jostein Andreassen

De to astrofysikerne samstemmer og avslutter boka med følgende sats: “Dette, tror vi, vil bli den endelige dommen om saken, darwinismens gravskrift.” (s. 159)

Her tok de jammen godt i! Det kunne være interessant å undersøke det gamle utsagnet litt nærmere, og det gjøres herved:

 

darwinismens gravskrift

Det var professor i geologi ved Trinity College i Dublin, Samuel Haughton (1821-97) som kom med ordene som er gjengitt ovenfor. 2)

Ordrett lød de slik:

“Denne spekulasjonen til herrene Darwin og Wallace ville knapt vært verd å merke seg [not be worthy of notice], hadde det ikke vært for autoriteten til personene [Lyell og Hookers] som tok den under sin beskyttelse og brakte den fram. (...) Hvis den mener det som den sier, er dette en selvinnlysende sannhet [truism]; hvis den mener noe som helst mer, motsier den fakta.”

Darwin sendte siden uttalelsen som et vedlegg i brevet til sin venn og botanikkprofessor J. D. Hooker den 3. mai 1859. 3)

I det hele er Darwin forundret over hvor lite “støy” den felles fremleggelsen i the Linnaean Society 1. juli 1858 vakte. 4)

Det var Thomas Bell (1792-1880) som ledet møtet. Han var professor i zoologi ved King’s College i London og president i The Linnean Society 1853-61. Bell pleide gjerne å invitere til debatt etter slike “lesninger”. Hooker, som var til stede, berettet siden at det var ingen tegn til diskusjon. Saken ble kun snakket om over en kopp te etterpå.

“This year has passed,” skrev Bell utrolig nok i sin presidential address i mai 1859, “has not, indeed, been marked by any of those striking discoveries which at once revolutionize, so to speak, the department of science on which they bear.” [Dette året som har passert, har ikke i det hele tatt vært merkert av noen av de oppsiktsvekkende oppdagelsene som så og si øyeblikkelig revolusjonerer vitenskapen.] Og Darwins biograf Janes Browne kommenterer lakonisk etter først å ha anført dette sitatet: “Accurate enough in the short term, Bell’s remark was destined to become known as one of the most unfortunate misjudgements in the history of science.” [Selv om Bells bemerkning var presis nok på kort sikt, var den bestemt til å bli kjent som en av de mest uheldige feilvurderinger i vitenskapens historie.) (Browne 2002:42)

Darwin var ikke til stede på møtet; heller ikke Wallace, selvsagt, som var i Østen. Darwin og Bell kjente hverandre fra før. For det var faktisk samme Bell som mange år tidligere hadde undersøkt de krypdyrene som han hadde hatt med fra sin jordomseiling.

 

lite “støy”

Darwin videreutvikler og utdyper sin teori i boka “On the Origin of Species” som kommer ut nesten halvannet år senere. Uten tvil satte den et markert tidsskille. Engelskmannens senere apostler har vært veldig flinke til å understreke at den betydde et “paradigmeskifte”. Sikkert. Men en blir litt matt av alle de blomstrende uttrykkene som brukes for å geniforklare Darwin som “Biologiens Newton” og tilsvarende. Det er godt forståelig – når en baserer sitt syn på verden på Darwin og lar darwinismen mer eller mindre være sin personlige religion, faller en lett for fristelsen til å blåse det hele kraftig opp, betegne bokutgivelsen til å være omtrent det største som har hendt noensinne i verdenshistorien, og gjøre Darwin mye større enn det han i virkeligheten var – en nokså alminnelig mann med stor interesse for naturforskning. Omstendighetene gjorde ham etter hvert til en dyktig geolog. Han var flittig og nitidig [da: omhyggelig] og leverte en stor innsats med sine studier om rankeføttinger (Cirripedia, da: rurer). Men han var også flink til å samle sammen andres opplysninger og teorier og gjøre dem om til sine egne. I så henseende kan en se hans omfattende korrespondanse på ca 14.000 brev. Han “utviklet” en besnærende brevform, og ved hjelp av denne sugde han nærmest ut opplysninger av all verdens vitenskapsmenn.

omtrent det største

På samme måte ser vi at i førsteutgaven av “Origin” forekommer uttrykket “my theory” hele 57 ganger. Dette er i mine øyne en skikkelig “frekkis” – hadde han ikke lagt fram akkurat denne teorien sammen Wallace året før? Var ikke evolusjonstanken svært gammel? Hadde ikke Lamarck lansert den til gangs 50 år før? De fleste “my” ble imidlertid erstattet av Darwin med “the” i 5. og 6. utgave. For vi ser at etter hvert som den faglige kritikken økte, skrev han om boka for hver utgave, inntil det mest ugjenkjennelige. De fleste vet at Darwin skrev ei bok som ble verdensberømt; de færreste at boka trolig også har verdensrekord i omskrivning. Ta en titt på førsteutgaven og så på 6. utgave som kom 13 år senere! Så dersom noen du diskuterer med, henviser til Darwins bok, så bør du spørre: Hvilken utgave mener du? Det som står som et ubestridelig faktum i en utgave, står ofte enten sterkt modifisert eller motsagt i de(n) neste ...

verdensrekord i omskrivning

Den store norske filosofen professor M. J. Monrad (1816-97) holdt vinteren 1872-73 en forelesningsrekke kalt Tankeretninger i den nyere Tid. Året etter kom stoffet i bokform. Her tar Monrad et kritisk oppgjør med Darwin og vier ham to kapitler. Om engelskmannens “On the Origin …” mente Monrad at teorien “… som positiv, naturvitenskabelig Theorie overhoved er meget problematisk, da den langt overskrider alle virkelige og rimelige Iagttagelser og igrunden kun er en dristig Hypothese, der tilmed behøver andre dristige Hypotheser, f.Ex. en fast Uendelig Tid og Millioner af Generationer, for at faae sine Arts-Metamorphoser i Stand.” Spørsmålet om den opprinnelige organiske urform forble ubesvart. Og Darwins Descent of Man syntes han var enda svakere: “Skjønt det jo skal repræsentere et egte, ædrueligt Naturforsker-Standpunkt, gjør det dog ingenlunde Indtrykket af exact og omhyggelig Forskning, men bestaaer for en neppe ringe Deel i en, som det synes, temmelig ukritisk Samling af Beretninger og Bemerkninger af Tourister og Jægere fra alle Verdensdele.”

NOTER:

1) Det var i denne boka at Hoyle og hans tidligere student lanserte teorien om “Directed Panspermia”. Livet hadde oppstått et annet sted enn på jorden; ved hjelp av en “agent utenfra”, noe vi kaller Gud ..”, står det å lese på baksida av boka.

2) Egentlig var Haughton prest og paleobotaniker.

3) Ifølge Burkhardt et al (eds): “The Correspondence of Charles Darwin” 1991:293 var det opprinnelig noe Haughton sa i det årlige møtet i Geological Society i Dublin 9. februar samme år og som han utfylte i “Journal of the Geological Society of Dublin” 1857-60: 152.

I “Biogenesis. Natural History Review” 1860:23ff. anmeldte samme Haughton “Origin..” hvor ordene ikke ble gjentatt. Derimot skrev han at Darwins teori bare var en gjentakelse av Lamarcks. Hele anmeldelsen står i David L. Hull: “Darwin and his Critics” 1973:216-228. Episoden med Haughton er også nevnt flere andre steder, f.eks. står den i Darwins selvbiografi; se Nora Barlow (ed.): “The Autobiography of Charles Darwin” 1958:122. Det er tydelig at kritikerne nevnt ovenfor har sitatet derfra. Darwin nevner den også i brev til Hooker 5. juni 1860 og til den amerikanske botanikkprofessoren Asa Gray tre dager etter. Begge står i Burkhardt et al (eds): “The Correspondence …”, vol 8 (1993).

4) Dokumentene heter

I: “Extract from an unpublished Work on Species, by C. DARWIN, Esq., consisting of a portion of a Chapter entitled, ‘On the Variation of Organic Beings in a state of Nature; on the Natural Means of Selection; on the Comparison of Domestic Races and true Species.’ ” [side 46];

II: “Abstract of a Letter from C. DARWIN, Esq., to Prof. ASA GRAY, Boston, U.S., dated Down, September 5th, 1857” [side 50];

III. “On the Tendency of Varieties to depart indefinitely from the Original Type.” By ALFRED RUSSEL WALLACE” [side 53].

De stod i “Journal of the Proceedings of the Linnean Society, Zoology”, bd. 3, s. 45–62, 1859 med tittelen “On the Tendency of Species to form Varieties; and on the Perpetuation of Varieties and Species by Natural Means of Selection. By CHARLES DARWIN, Esq., F.R.S., F.L.S., & F.G.S., and ALFRED WALLACE, Esq. Communicated by Sir CHARLES LYELL, F.R.S., F.L.S., and J. D. HOOKER, Esq., M.D., V.P.R.S., F.L.S, &c”

og begynner slik:

“London, June 30th, 1858. MY DEAR SIR, — The accompanying papers, which we have the honour of communicating to the Linnean Society, and which all related to the same subject, viz. the Laws which affect the Production of Varieties, Races, and Species, contain the results of the investigations of two indefatigable naturalists, Mr. Charles Darwin and Mr. Alfred Wallace.”